Det Norske Akademis Ordbok

brottsling

brottsling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brottslingen, brottslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brottslingen
ubestemt form flertall
brottslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå`tsliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk brottsling, avledet av brott 'forbrytelse'; se brott
BETYDNING OG BRUK
forbryter
SITAT