Det Norske Akademis Ordbok

brannvesenet

44 treff

  • røykvarsler

    substantiv brannalarmsinnretning med batteridrevet apparat som sender ut høye pipesignaler ved røykdannelse ...
  • brannøvelse

    substantiv øvelse hvor man gjennomgår og tester branninstruksen ...
  • direktekoblet

    adjektiv som er direkte koblet til større enhet, sentral ...
  • froskemannsteam

    substantiv team, lag av froskemenn ...
  • brannvesen

    substantiv kommunalt organ med oppgave å forebygge og slukke brann jf. vesen ...
  • automobilisere

    verb forsyne med motortrekk-kraft ...
  • tørrkoking

    substantiv det å tørrkoke ...
  • brannbil

    substantiv (ofte rød) spesialbil brukt av brannvesenet ved utrykning ...
  • etterslukke

    verb drive slukningsarbeid i glørne etter en brann som man har fått kontroll med ...
  • fareklasse

    substantiv risikogruppe i ulykkesforsikring, klasse som farlige stoffer plasseres i, etter type og hvor farlige de er ...
  • røykutvikling

    substantiv det at det utvikler seg røyk (i forbindelse med brann) ...
  • slagspett

    substantiv stang med sylinder, kule eller hammer i den ene enden, for åpning av låste dører o.l. ...
  • vaktlag

    substantiv gruppe, lag som holder vakt, lag, gruppe av personer (f.eks. soldater, del av mannskap på skip) som har vakt sammenlag, arbeidsgruppe i brannvesenet ...
  • tørrkok

    substantiv det å tørrkoke ...
  • stigebil

    substantiv brannbil med påmontert skyvestige ...
  • øvelsesobjekt

    substantiv objekt, gjenstand til øvelsesbruk ...
  • brannmannskap

    substantiv mannskap fra brannvesenet ...
  • høytrykksstråle

    substantiv vannstråle fra en høytrykksspyler ...
  • miniubåt

    substantiv lite (ubemannet) undervannsfartøy til militært, industrielt eller vitenskapelig bruk ...
  • brask

    adjektiv uvøren ...
  • brannfolk

    substantiv folk ansatt i brannvesenet ...
  • duekleiv

    substantiv lite hus til å ha duer i ...
  • innsatsleder

    substantiv person som koordinerer (leder) mannskapers innsats på et sted hvor det har funnet sted en ulykke, er akutt fare e.l. ...
  • brannbåt

    substantiv spesialbåt brukt av brannvesenet ved utrykning ...
  • brannmann

    substantiv person (mann) som er ansatt i brannvesenet ...
  • branntilsyn

    substantiv tilsyn, kontroll med forhold som har betydning for brannsikkerheten i bestemte bygninger, områder e.l., f.eks. om det er gjennomført sikringstiltak, person(er) (vanligvi...
  • gassmaske

    substantiv tettsittende ansiktsmaske til vern mot giftige gasser og partikler jf. vernemaske ...
  • innsatsstyrke

    substantiv ekstra godt trent og utrustet styrke innen Heimevernet, beregnet på hurtig innsats, styrke som kalles ut til innsats ved større ulykke, brann e.l. ...
  • terrengbrann

    substantiv brann i terrenget, landskapet jf. jordbrann, lyngbrann, skogbrann ...
  • skolebesøk

    substantiv skolesøkning, besøk på skole (etter invitasjon), besøk som tilsynsmyndighet foretar på en skole besøk fra skole ...
  • høyskjå

    substantiv enkelt skur til tørking og oppbevaring av høy ...
  • fakkelboks

    substantiv boks med veke og fast brensel til utendørs bruk, især ved festlige eller høytidelige anledninger (på lignende vis som en fakkel) ...
  • brannmelder

    substantiv apparat på offentlig sted, hvor man kan tilkalle brannvesenet ved å trykke på en knapp, innretning som varsler brann (f.eks. gjennom varme- eller røykdetekto...
  • mønstringsstasjon

    substantiv stasjon, kontor hvor sjøfolk kan mønstre på og av, jf. mønstring, stasjon, bygning hvor mannskap, arbeidsstyrke skal møte, innfinne seg, som et utga...
  • tilbakestille

    verb justere (noe) ved å flytte en del (f.eks. urviser) bakover, tilbakeføre, justere tilbake til en tidligere tilstand, til et utgangspunkt, til et tidligere nivå e.l....
  • befal

    substantiv befaling, offiserer og sersjanter (kvartermestere) og (i visse henseender) korporaler og ledende menige, overordnede av alle grader innenfor et visst systemleder (innen militæ...
  • alarmere

    verb gjøre oppmerksom på en forestående fare, varsle alarmsentral om ulykke, brann e.l. gjøre urolig jf. alarmerende ...
  • rukkel

    substantiv rallende lyd, (samling) skrøpelige, verdiløse ting, noe (især bygning) som er falleferdig, henger dårlig sammen ...
  • melding

    substantiv det å melde(s), innhold av noe som meldes, kommentar, beskjed lest inn på telefonsvarer, tekstmelding jf. værmelding, nyhetsmelding, det å melde ...
  • flamme

    substantiv strøm av lysende og brennende gass som viser seg ved forbrenning av visse stoffer, lys(skinn) som ligner en flamme, sterk følelse av begeistring, lidenskap, engasjeme...
  • labb

    substantiv fot på klodyr (særlig på bjørn, katt, hund, hare), menneskehånd, menneskefot jf. sammensetninger som harelabb, syltelabb, griselabb og forlabb, framlabb...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...
  • ringe

    verb få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen), kontakte, sette seg i forbindelse...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt