Det Norske Akademis Ordbok

ringe

Likt stavede oppslagsord
ringe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLringte, ringt, ringing
preteritum
ringte
perfektum partisipp
ringt
verbalsubstantiv
ringing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hringja
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen)
1.1 
med formelt subjekt
2 
kontakte, sette seg i forbindelse med (noen) over telefon
; telefonere
3 
om klokke
 gi en (rytmisk) klingende eller rungende lyd (som varsler eller kaller folk sammen)
4 
om telefon
 gi signal om oppringing
5 
ofte med formelt subjekt
 gi (vedvarende) fornemmelse av lys, klingende, dirrende lyd
5.1 
om ord, utsagn
 stadig gjenlyde
6 
overført
 lyde, klinge høyt og vidt
1 
få klokke (f.eks. kirkeklokke), ringeapparat (f.eks. dørklokke) til å lyde (særlig for å tilkalle eller varsle noen)
EKSEMPLER
  • ringe i kirkeklokkene
  • ringe på dørklokken
  • ringe med stormklokken, skipsklokken
  • ringe til høymesse, begravelse, bryllup, aftensang
  • ringe over noen
     | med kirkeklokkene, i begravelse
SITATER
  • hvis hun vil dig [hushjelpen] noget, så ringer hun
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 8 1890)
  • jeg bli’r ved at ringe og kime på klokken til der kommer nogen og lukker op
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 222 1896)
  • [Aslaksen] ringer med klokken
     (Henrik Ibsen En folkefiende 158 1882)
     | jf. dirigentklokke
  • vi ringede af og til med skibsklokken
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
  • de ringte med skipsklokkene andre gang, da var maskinen i gang, da veltet røyken ut. Ding. Ding. Dingelingelingelingeling
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
  • han ringer på døren. Da ingen åpner, stikker han nøkkelen i låsen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • Sina har ringt to ganger på klokken i muren og døren har blitt åpnet elektronisk
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
UTTRYKK
ringe på
1 
ringe, trykke på dørklokke for å gi signal
  • gøre larm og ringe på midt om natten
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 152 1890)
  • Leon ringte på en gang til, lenge, presset fingeren mot den lysende navnetavlen
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • han hadde ringt på flere ganger, men hørte ingen ringelyder inne fra huset
     (Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 87 2016)
2 
med personobjekt
 tilkalle (noen) ved å ringe på en klokke, et ringeapparat
  • ringe på nattevakten
  • [han] ringte på værelsespiken og bestilte to flasker sodavann og to glass
     (Tore Rem Sin egen herre 74 2009)
ringe inn
1 
ved klokkeringing forkynne åpningen av, inngangen til (en kirkelig seremoni eller en bestemt (religiøs) periode)
  • ringe julen inn
  • ringe inn helgen
  • jf.
     
    nys ringtes ind dog fredens tid
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
2 
med formelt subjekt
 ved ringesignal varsle om at en skoletime skal begynne
  • [han stod] ved hoveddøra på skolen da det ringte inn
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 73 2016)
  • men så rapp deg da! Det har ringt inn!
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
ringe ut
med formelt subjekt
 ved klokkesignal varsle om at en skoletime er slutt
  • det ringer ut til lillefri
     (Benedicte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er LBK 2010)
  • det ringer ut, og hele klassen begynner å bevege seg i takt mot skolegården
     (Iben Akerlie Lars er lol 12 2016)
ringe sammen
nå sjelden
 kalle (menighet) sammen (til gudstjeneste) med (kirke)klokke
1.1 
med formelt subjekt
SITATER
  • fra byens kirketårne ringer det fjern og nær
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 7 1872)
  • [det skal] ringes med alle klokker i Nidaros
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 190 1872)
  • nu ringer det første gang ombord
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 211 1888)
     | lyder avgangssignalet første gang (av tre)
  • der ringes ikke over mig endnu
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 210 1896)
  • nu faar De komme og faa frokost. Det har ringet for længe siden
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 109)
2 
kontakte, sette seg i forbindelse med (noen) over telefon
; telefonere
EKSEMPEL
  • ringe (til) noen
SITATER
  • [en forretningsmann] ringte os igaaraftes og spurgte
     (Morgenbladet 1929/120/1/3)
  • kunne han ikke ringe tilbake?
     (Arild Kolstad Ruth 72 1972)
  • [han] fant telefonkiosken utenfor herretoalettet og ringte et nummer
     (Torgrim Eggen Gjeld 271 1992)
  • jeg ringte og gratulerte henne med dagen
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
  • jeg ringer Øystein og avtaler å møte ham på Lorry for å ta noen øl
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • det er ingen andre som ringer meg eller tekster meg lenger
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 35 2016)
UTTRYKK
ringe av
avslutte telefonsamtale (ved å legge på røret, opprinnelig ved å dreie på telefonsveiven)
ringe inn
kontakte (sentral instans) pr. telefon
; formidle (noe) pr. telefon
 | jf. innringer
  • ringe inn til et radioprogram
  • en ung jente i kassa … ringte inn melding om ran
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
ringe opp
kontakte (noen) pr. telefon
  • Torkild hadde ringt op Rose en fredag sidst i juni
     (Sigrid Undset Vaaren 144 1914)
  • en dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikatør
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 47 2009)
ringe ned
utsette (noen) for mange telefonoppringninger
  • ringe ned sentralbordet
  • både brannvesenet og politiet i Vestfold ringes ned av folk som har oversvømte kjellere
     (Telemarksavisa 22.08.2020/28)
ringe etter
tilkalle (noen) pr. telefon
  • ring etter ambulanse, for svingende! Ring etter en lege!
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 168 1994)
  • [hun] løfter sin mobil opp, ringer etter bil
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3 
om klokke
 gi en (rytmisk) klingende eller rungende lyd (som varsler eller kaller folk sammen)
EKSEMPLER
  • kirkeklokkene ringer
  • dørklokken ringer
SITATER
  • kirkeklokker, der ringer til højmesse
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 1 1883)
  • kirkeklokkerne skal ringe over landet ud: Nu rider Olaf Liljekrans hjem med sin brud
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 174)
     | skal forkynne
  • ei enslig bjelle ringer nå høyt med en dyp, klar tone
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • varselklokken, «Kua», ringte ut over blomsterbyen og alle menn over fjorten år strømmet til Signoria-plassen
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 184 1985)
  • i samme øyeblikk ringte klokken ut til store fri
     (Truls Horvei Blå strenger 23 1994)
UTTRYKK
ringe inn
1 
om kirkeklokke e.l.
 ved ringing signalisere åpningen av, inngangen til (en kirkelig seremoni eller en bestemt (religiøs) periode)
  • overført
     
    [vårklokken] ringer livets pindsehøjtid ind
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 90 1873)
  • kirkeklokkerne begyndte at gaa og ringe ind den hellige julefest
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 205 1919)
2 
om skoleklokke
 avgi en ringende lyd som signal om at skoletime begynner
  • som oftest rakk vi tilbake før skoleklokka ringte inn
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
ringe en bjelle
 | ringe noen bjeller
se bjelle
4 
om telefon
 gi signal om oppringing
SITATER
  • mobilen hans ringte i ett sett
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • telefonen ringte. Ringetonen, en etterligning av livlig fuglekvitter, lød halvkvalt fra bukselommen hans
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • med formelt subjekt
     
    det ringte i den andre enden, en høy rakling, annerledes enn til norske telefoner
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 100 2014)
5 
ofte med formelt subjekt
 gi (vedvarende) fornemmelse av lys, klingende, dirrende lyd
SITATER
  • det ringer for ørene og suser og durer
     (Sfinx Vi og Voreses 153 1899)
  • for hans øren ringede det med Kruses skarpe stemme
     (Alexander L. Kielland Fortuna 298 1884)
  • det ringer i øra etter skuddene
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 209–210 2001)
  • jeg liker at de lyse [gitar]strengene ringer med, dermed oppstår mange spennende klanger
     (Anne Grete Preus Sangbok 6 2007)
     | fra «Om arrangementene og notasjonen»
5.1 
om ord, utsagn
 stadig gjenlyde
SITATER
  • hult ringer dine ord for mine øren
     (Henrik Ibsen Catilina 36 1875)
  • hvorfor ikke gaa til den begavede dame, frøken La–u–ra Groth … Det spørgsmaal havde hele tiden ringet i ørene paa ham
     (Jonas Lie Faste Forland 208 1899)
6 
overført
 lyde, klinge høyt og vidt
SITAT
  • [Oscar I] lod sit ord over landet ringe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 47)