Det Norske Akademis Ordbok

brannmelder

brannmelder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 apparat på offentlig sted, hvor man kan tilkalle brannvesenet ved å trykke på en knapp
SITATER
  • noter Dem ved innflytting: Nærmeste brannmelder og i hvilket telefonnummer brann meldes
     (VG 29.06.1956/6)
  • like ved brannmelderen på gatehjørnet kunne han se det unge paret som sto og småklinte i skyggen av veggen
     (Kjell Sørhus et al. Milorg D 13 i kamp 167 1961)
  • da det begynte å brenne [i gamle dager,] måtte folk løpe ut til nærmeste brannmelder, knuse glasset og trykke på knappen. Da kom navnet på melderen opp på en tavle i brannstasjonen
     (Farsunds Avis 02.10.2003/13)
2 
innretning som varsler brann (f.eks. gjennom varme- eller røykdetektor som utløser alarmsignal)
; brannvarsler
SITAT
  • av de her nevnte automatiske brannmeldere er røykdetektoren best egnet og brukes i økende grad også i vanlige rom
     (Elektroteknikeren 2 (1967) 736)