befal
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; befalet, befal 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
befalet
ubestemt form flertall
befal
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befa:´l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
befaling
SITATER
-
til befal, til bøn ei vant
-
men kjøb min hund ei; dit befal den vil dog ei forstaa
-
nu kommen er, paa Guds befal, den dejlige skjærsommer
2
militærvesen, sjømilitærvesen, kollektivt
offiserer og sersjanter (kvartermestere) og (i visse
henseender) korporaler og ledende menige
SITAT
-
for å dekke retretten, fortsatte enkelte av befalet og soldatene skytingen mot de fremstormende tyskerne(Norsk Militært Tidsskrift 1983/427)
2.1
om enkeltperson (mann eller kvinne)
| jf. befalingsmann, befalingskvinne
EKSEMPLER
-
befal og menige
-
ulønnet befal
SITAT
-
det er naivt og dumt av et befal å kjøre sitt eget løp uten å konferere med tillitsmannen(Forsvarets Forum 1990/nr. 14–15/22)
3
kollektivt
overordnede av alle grader innenfor et visst system
EKSEMPEL
-
befal og mannskap i handelsflåten
3.1
leder (innen militærlignende organisasjon)
SITAT
-
overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen eller overordnet befal. I Alstahaug deles denne vakten av brannsjefen og tre befal(Helgeland Arbeiderblad 20.02.2012/5)