duekleiv
substantiv
BØYNINGen; duekleiven, duekleiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duekleiven
ubestemt form flertall
duekleiver
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
omdannelse av duekleve
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
lite hus til å ha duer i
; duehus
; dueslag
SITATER
-
brannvesenet rykket søndag klokken 17.15 ut til en brann i en duekleiv på Løvstakken(Bergens Arbeiderblad 01.03.1971/3)
-
jeg bygget [som barn] duekleiv mellom de store grantrærne i skråningen ovenfor blokkene våre