algebra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; algebraen, algebraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
algebraen
ubestemt form flertall
algebraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´lgebra]
ETYMOLOGI
via senlatin algebra; fra arabisk 'gjenopprettelse, gjenforening,
kombinasjon'; betegnelsen stammer fra tittelen på
en arabisk matematikkavhandling fra 800-tallet
BETYDNING OG BRUK
matematikk
del av matematikken som omfatter regning med variabler
og løsning av ligninger
| jf. aritmetikk