Det Norske Akademis Ordbok

minuskel

minuskel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; minuskelen, minuskler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minuskelen
ubestemt form flertall
minuskler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[minu´sk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin minuscula (litera) 'mindre (bokstav)', substantivering i femininum av adjektivet minusculus 'mindre, (nokså) liten'
BETYDNING OG BRUK
typografi
 liten bokstav
 | til forskjell fra majuskel, versal
SITATER
  • gravstener med utviskede minuskler
     (A-magasinet 23.04.1932/12 Eivind S. Engelstad)
  • majuskler og minuskler [var] om hverandre med utrolige misforståelser i forkortelsene
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 99 1942)
  • Munthes håndtegnede gotiserende minuskler
     (Wilhelm Munthe Boknåm 70 1943)