Det Norske Akademis Ordbok

digraf

digraf 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; digrafen, digrafer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
digrafen
ubestemt form flertall
digrafer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[digra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av di- og -graf
BETYDNING OG BRUK
1 
to bokstaver som tegn for én språklyd (f.eks. ph for f, eldre aa for å)
2 
skrifttegn dannet av to sammenskrevne bokstaver (f.eks. æ, oe)
 | jf. ligatur