majuskel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; majuskelen, majuskler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
majuskelen
ubestemt form flertall
majuskler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maju´sk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin majuscula
(littera) 'stor (bokstav)', femininum av adjektivet majusculus 'noe, litt større'
BETYDNING OG BRUK
paleografi, typografi
; versal
| til forskjell fra minuskel
SITATER
-
majusklerne hersker … til henimod 1400, da minusklerne, de smaa gothiske bogstaver, fortrænger dem, og disse holder sig nu til reformationstiden
-
majuskler og minuskler [var] om hverandre med utrolige misforståelser i forkortelsene
-
inntil da [dvs. slutten av 700-tallet] hadde de skrevet som i antikken, utelukkende med majuskler(Christine Amadou Bysantinerne 165 2025)