majuskel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; majuskelen, majuskler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
majuskelen
ubestemt form flertall
majuskler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maju´sk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin majuscula
(littera) 'stor (bokstav)', femininum av adjektivet majusculus 'noe, litt større'
BETYDNING OG BRUK