Det Norske Akademis Ordbok

"bestemt tid"

46 treff

  • tidsinnstilling

    substantiv mekanisme, funksjon på apparat, instrument e.l. som gjør at det kan stilles inn til å virke en bestemt tid, innstilling, holdning som er typisk for, vanlig i en be...
  • sesongartikkel

    substantiv artikkel, vare som særlig selges på en bestemt tid av året ...
  • vintermarked

    substantiv marked holdt til bestemt tid (og på bestemt sted) om vinteren ...
  • sesongrett

    substantiv rett som er særlig serveres på en bestemt tid av året ...
  • sjaltur

    substantiv ur som kan slutte eller bryte en elektrisk strøm til en bestemt tid ...
  • tidsstrømning

    substantiv (ånds)strømning i en bestemt tid ...
  • tidstenkning

    substantiv tenkning, filosofi som er typisk for en bestemt tid jf. tidsånd ...
  • fasehastighet

    substantiv farten en enkelt bølge forplanter seg med (veilengden som f.eks. en bølgetopp flytter seg i løpet av en bestemt tid) jf. gruppehastighet ...
  • tidsinnstille

    verb stille inn (apparat, innretning e.l.) til å virke, starte, utløses etter en bestemt tid har gått, på et bestemt tidspunkt ...
  • tidsskildring

    substantiv (litterær, kunstnerisk) skildring, fremstilling av en bestemt tid jf. tidsbilde ...
  • spørretime

    substantiv bestemt tid da representantene i Stortinget stiller spørsmål til statsrådene og disse svarer (også om lignende ordning i kommunestyrer), skoletime da elevene...
  • tidslikegyldig

    adjektiv som ikke er preget av eller vekker forestillinger om en bestemt tid jf. tidløs ...
  • åndsvær

    substantiv åndelig bevegelse som preger en bestemt tid, fornyelse, forandring som følge av Den hellige ånds tilstedeværelse, påvirkning jf. ånd ...
  • hesteeier

    substantiv person som eier hest(er) ...
  • tidsbundet

    adjektiv tidsbegrenset, som er knyttet, bundet til en bestemt tid ...
  • leie

    verb mot godtgjørelse gi bruksrett til (for en bestemt tid), få bruksrett til (for en bestemt tid) mot å yte en avtalt godtgjørelse, (mot avtalt godtgjør...
  • tidskoloritt

    substantiv fremstillingsmåte, sett av virkemidler som gir preg av en bestemt tid ...
  • tingtid

    substantiv tidsrom eller (bestemt) tid (på dagen, på året) da ting holdes ...
  • visibel

    adjektiv synlig, jf. ultravisibel, som (ved en bestemt anledning, til en bestemt tid) er å få i tale, tar imot gjester, besøkende e.l. ...
  • tidfeste

    verb henføre, anslå (gjenstand, funn, skriftstykke, historisk hendelse e.l.) til en bestemt tid, alder, bestemme tidspunkt for (fremtidig hendelse), bundet, knyttet til en b...
  • dagsenter

    substantiv senter som er åpent en bestemt tid om dagen, og som tilbyr visse tjenester til bestemte grupper av mennesker ...
  • tidsfenomen

    substantiv fenomen, trekk som er typisk for en bestemt tid ...
  • tidstypisk

    adjektiv som er typisk for en bestemt tid ...
  • prestekonge

    substantiv konge som også har funksjon som prest ...
  • seilføring

    substantiv samlet mengde seil som et fartøy fører, har oppe (til en bestemt tid, i en bestemt situasjon) ...
  • tidsmessighet

    substantiv det å være passende, påkrevd på en bestemt tid, det å være tidsmessig, moderne ...
  • henleggelse

    substantiv det å henlegge(s) (på et bestemt sted, til en bestemt tid), det å henlegge(s) ...
  • strømdrag

    substantiv sterk, jevn bevegelse (i en bestemt retning) av vann eller luft, (trangt) parti i elv eller sund med sterk strøm åndelig bevegelse eller retning som gjør seg gjeld...
  • visitt-tid

    substantiv tid da man pleier å avlegge visitt, bestemt tid, tidsrom da det er tillatt å besøke pasienter ved sykehus e.l. ...
  • tidsbilde

    substantiv (kunstnerisk, litterær) skildring, fremstilling som gir et typisk, karakteristisk bilde av en bestemt tid, begivenhet, hendelse e.l. som gir et tidsbilde ...
  • tidspunkt

    substantiv (nøyaktig, bestemt) tid, klokkeslett, dag, år e.l. (for handling, begivenhet e.l.) ...
  • ultimatum

    substantiv siste erklæring, siste ord i en sak, (skriftlig) erklæring (etter resultatløse forhandlinger, fra en stat til en annen) med siste krav før kraftigere tiltak...
  • tidsånd

    substantiv ånd, tankegang som er typisk for en bestemt tid ...
  • henlegge

    verb legge, flytte, anbringe til et bestemt sted (og la det ligge), legge til, la foregå på et bestemt sted, la foregå til en bestemt tid, la handlingen i en roman, en fi...
  • verdensbilde

    substantiv helhetsbilde, helhetsforestilling som et menneske eller en gruppe av mennesker (i et bestemt samfunn, til en bestemt tid) har dannet seg av verden omkring, av universet og dets fysisk...
  • mottagelse

    substantiv det å motta, få, bli tilsendt, bli overrakt (noe), det å motta, akseptere, godta tilbakemelding (i form av omtale, vurdering, bedømmelse) som en idé, e...
  • periodisk

    adjektiv som inntreffer, opptrer i perioder ...
  • aspekt

    substantiv stilling som to bevegelige himmellegemer til en bestemt tid inntar i forhold til hverandre på himmelkulen, sett fra et tredje himmellegeme, særlig fra Jorden, planetkonste...
  • post

    substantiv sted hvor brev, pakker e.l. hentes eller sendes fra, (offentlig) institusjon som behandler forsendelse av brev, pakker (og i eldre tid også reisende), levering av post, person,...
  • knapp

    adjektiv begrenset, av liten lengde, utstrekning kort, jf. snau, kort, jf. ordknapp, som er til stede i små mengder, fylt av materielle vanskeligheter som så vidt eller ikke helt...
  • bestemt

    adjektiv fastsatt, sikker, myndig og fast, sikkert viss, som angir et bestemt betydningsinnhold eller knytter seg til noe som er nevnt til forskjell fra ubestemt ...
  • sønn

    substantiv gutt eller mann i forholdet til foreldre, Kristus sett i forholdet til Faderen, etterkommer, hanndyr i forholdet til far eller mor jf. stesønn, pleiesønn, fostersø...
  • snau

    adjektiv uten (det naturlige) dekke, ubevokst, skallet, kortklippet blakk, kort, som så vidt eller ikke helt når et bestemt mål eller en bestemt tid som finnes i liten mengd...
  • kort

    adjektiv som er av liten utstrekning, som ikke lar seg trekke ut jf. stutt, som ikke er (eller ikke føles å være) av lang varighet, en liten stund, som ikke varer lenge, ikk...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyd bestem...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt