Det Norske Akademis Ordbok

henleggelse

henleggelse 
substantiv
BØYNINGen; henleggelsen, henleggelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til henlegge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å henlegge(s) (på et bestemt sted, til en bestemt tid)
EKSEMPEL
  • henleggelse av søppel på tomten er forbudt
det å henlegge(s)
; det å ikke gjøre(s) til gjenstand for videre behandling
SITATER
  • [NN ville] stemme for sagens henlæggelse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 241)
  • den viktigste grunnen til henleggelse [av graffitisaker] er at gjerningsmannen er ukjent
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)