Det Norske Akademis Ordbok

tidspunkt

tidspunkt 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd punkt
BETYDNING OG BRUK
(nøyaktig, bestemt) tid, klokkeslett, dag, år e.l. (for handling, begivenhet e.l.)
EKSEMPLER
  • tidspunktet for begivenheten er ennå ikke fastsatt
  • på det tidspunktet var det ingen som visste noe
SITAT
(god eller dårlig) periode, stund, øyeblikk (for handling, opptreden, hendelse e.l.)
EKSEMPEL
  • hun kom på et godt, dårlig, ubeleilig tidspunkt
SITATER
  • det rette tidspunkt [var ikke] forhånden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 74 1882)
  • tidspunktet er vel valgt
     (Henrik Ibsen Gengangere 54 1881)