Det Norske Akademis Ordbok

tingtid

tingtid 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især om eldre forhold
 tidsrom eller (bestemt) tid (på dagen, på året) da ting holdes
; sesjon
SITATER
  • det er langt til forår og tingtid
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 23)
  • thingtiden [er] en behagelig afvexling efter aarets slid og slæb
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 30 1865)
  • vårtinget ble holdt på Årnes, … og de bodde der i tingtiden
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 41 2003)