beføyelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beføyelsen, beføyelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beføyelsen
ubestemt form flertall
beføyelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beføi´(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
SITAT
-
disse tror, ikke uden et skin af beføielse, at han er gal
2
jus
rett, rettighet (især til å råde, bestemme på
et visst område, eller til å foreta seg noe overfor en annen)
; (rett til å utøve) myndighet
; råderett
EKSEMPEL
-
selskapets beføyelser overfor leverandøren
2.1
sanksjon eller rettslig skritt som man har rett til foreta mot noen
(f.eks. om krav som man kan fremme ved et avtalebrudd)
| jf. misligholdsbeføyelse
SITAT
-
strafferettslige, disiplinære eller administrative beføyelser som følge av skipssammenstøt eller navigasjonsuhell(Stortingsforhandlinger 1996–97/nr. 4c/Ot prp nr 41/32)
2.2
noe man har rett til å kreve av noen (især om kompensasjon
som man kan kreve ved et avtalebrudd)