Det Norske Akademis Ordbok

berettigelse

berettigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bere´t:ig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til berettige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å være berettiget, hjemlet
; rettmessighet
EKSEMPEL
  • påstanden var uten enhver berettigelse
SITATER
  • det primitive har jo ogsaa sin berettigelse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 382)
  • fortvilelsen hadde sin berettigelse
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • i den grad pressen skal ha berettigelse, må den stille kritiske spørsmål, avdekke tvilsomme tendenser, sette folks selvbilde i relieff
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)