sanksjon
substantiv
UTTALE[saŋkʃo:´n], [saŋʃo:´n]
ETYMOLOGI
jf. fransk sanction, tysk Sanktion; fra latin sanctio (genitiv sanctionis) 'forordning, straff', verbalsubstantiv
til sancire 'hellige'
BETYDNING OG BRUK
1
(statsoverhode eller annen overordnet myndighets konstitusjonelle)
godkjennelse (av f.eks. vedtatt lov)
; stadfestelse
EKSEMPLER
-
loven er ikke gyldig uten kongens sanksjon
-
gi, meddele, nekte sanksjon
SITAT
-
kongen sagde, at Storthingets præsidenter havde fraraadet sanktion
1.1
i utvidet bruk
(moralsk) godkjennelse, tillatelse, støtte
| jf. konsesjon
SITATER
-
den italienske smaastadssplittelse og den evige strid og kappestrid mellem lige mægtige og lige hensynsløse individualiteter [gav] individualismen sin sanktion
-
et skjevt og ensidig kirkeembete synes å gi sanksjon til et ukristelig grunnsyn på forholdet mellom mann og kvinne(Kirke og Kultur 1951/176)
2
jus, politikk
straffende foranstaltning
; straffetiltak
; tvangstiltak
| jf. beføyelse
EKSEMPEL
-
diplomatiske, økonomiske sanksjoner
SITATER
-
militære sanksjoner(Aftenposten 1938/665/1/4)
-
USA [truet] med sanksjoner overfor utbryterlandene fra NATO(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
EU [har] vedtatt nye sanksjoner mot Russland – men venter med å iverksette(vg.no 09.02.2015)
3
sosiologi
positiv eller (oftest) negativ reaksjon på noens adferd
(som er ment å påvirke adferden)
SITATER
-
vi er … også i våre tanker omgitt av sensur, ofte av hemmelige og stilltiende sanksjoner
-
den prosessen som foregår når sanksjoner settes inn, kalles sosial kontroll
-
maktutøvelse kan også skje i mindre alvorlige former for sanksjoner og belønninger som f. eks. gjennom å manipulere med materielle ressurser