bemyndigelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bemyndigelsen, bemyndigelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bemyndigelsen
ubestemt form flertall
bemyndigelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bemy:´ndig(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
mest jus, foreldet
det å bemyndige(s)
; fullmakt
EKSEMPEL
-
gjøre noe etter bemyndigelse
SITATER
-
der var bemyndigelse til at sende Cliffords lik over til London med de største æresbevisninger
-
i praksis består bemyndigelsen i at polititjenestemannen fra politimesteren får en giroblokk som tilbakeleveres ved endt oppdrag(Aftenposten 02.03.2004/1/9)