Det Norske Akademis Ordbok

balkan

48 treff

  • balkantopp

    substantiv topp så høy som fjelltoppene på Balkan ...
  • balkaner

    substantiv person som bor i og/eller er fra et land på Balkan ...
  • balkansk

    adjektiv som gjelder Balkan og balkanere ...
  • balkanspirea

    substantiv karpatspirea ...
  • arumensk

    substantiv variant av rumensk språk som brukes av arumenere på Balkan ...
  • arumener

    substantiv person som tilhører en folkegruppe på Balkan ...
  • balkankuletistel

    substantiv flerårig urt i kurvplantefamilien med filthåret stengel, torntaggede, flikete blad og blå blomster i kulerunde kurver vitenskapelig navn Echinops exaltatus ...
  • storserbisk

    adjektiv som streber etter serbisk dominans, territorial ekspansjon ...
  • slippfest

    substantiv fest i anledning av en lansering jf. slippkonsert ...
  • hoffrang

    substantiv rang, stilling ved et hoff ...
  • snømarkmus

    substantiv trinn liten gnager i hamsterfamilien med lysegrå pels, utbredt i fjellområder i Sør-Europa, på Balkan og i Lilleasia vitenskapelig navn Chionomys nivalis ...
  • ugrisk

    adjektiv som gjelder ugrere ...
  • balkaneser

    substantiv balkaner ...
  • båndkeramikk-kultur

    substantiv arkeologisk kultur fra yngre steinalder jf. båndkeramikk ...
  • bortbestilt

    adjektiv bestilt (av andre) ...
  • balkanisere

    verb dele opp et større område i flere små, svake og lite selvstendige stater ...
  • serberinne

    substantiv kvinnelig serber ...
  • fredsmegler

    substantiv person som megler fred mellom stridende parter ...
  • bonsens

    substantiv sunt vett ...
  • kuppelkirke

    substantiv kirke med kuppel, dvs. halvkuleformet takkonstruksjon eller løkkuppel ...
  • alarmistisk

    adjektiv som, ofte i overdreven grad, advarer om farer og ulykker ...
  • ildraker

    substantiv ildrake ...
  • pelasger

    substantiv medlem av et folkeslag som regnes som Hellas’ urbefolkning ...
  • hjemmehørighet

    substantiv det å høre hjemme ...
  • kjønnsselektiv

    adjektiv som selekterer, velger ut på grunnlag av (foretrukket) kjønn ...
  • bosnisk

    adjektiv som gjelder Bosnia og bosniere ...
  • ættehevn

    substantiv hevn fremkalt av ættestrid ...
  • åpenbaringsreligion

    substantiv religion som hevder å være basert på guddommelig åpenbaring ...
  • voivod

    substantiv hærfører, (tittel for) uavhengig valgfyrste administrativ leder av en region (ev. underordnet en guvernør), embetsmann med lignende oppgaver som en norsk statsfor...
  • statsledelse

    substantiv det å lede en stat, personer, især regjering, som leder en stat ...
  • interoperabilitet

    substantiv det å operere (virke) eller opereres (anvendes) sammen med forskjellige (eller andre) systemer, f.eks. ved deling av data mellom datasystemer, eller ved militære operasjon...
  • grindhus

    substantiv lite vakthus på meier nær en grind, hvor gjeter tilbrakte natten for å vokte feet mot udyr ...
  • tyrker

    substantiv person fra Tyrkia, person som tilhører én av en rekke folkegrupper som historisk og språklig er forbundet med et nomadisk folk som på 500-tallet hersket ove...
  • vikingånd

    substantiv (dristig, modig) ånd, holdning som oppfattes som typisk for vikingene jf. vikingblod ...
  • handelsjøde

    substantiv jødisk handelsmann eller handelsreisende, handelsmann som preges av kremmerånd jf. kremmer ...
  • krutt-tønne

    substantiv tønne til å oppbevare og transportere krutt i, person som blir lett rasende, jf. krutt, sted hvor uro kan bryte ut når som helst ...
  • matvei

    substantiv i matveien ...
  • menneskehandel

    substantiv organisert handel med omsetning av mennesker i den hensikt å utnytte dem (f.eks. i tvungen prostitusjon eller for andre seksuelle formål, tvangsarbeid/slaveri, krigstjenes...
  • rævdilter

    substantiv person som dilter eller følger etter andre ...
  • kretisk

    adjektiv som gjelder Kreta og kretere, kretisk versefot, kretisk rim ...
  • forgrening

    substantiv det å forgrene seg, sideskudd, sideløp, sideavdeling ...
  • spille

    verb ødelegge, sette over styr (pga. forsømmelse, ubetenksomhet), krenke (lov, bud, hensyn e.l.) jf. forspille, sløse bort, søle ...
  • svirre

    verb (hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften, fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd, myldre i li...
  • urolig

    adjektiv som er i (stadig) bevegelse eller endring, som (stadig) forstyrrer med støy, bråk, som er fylt av bråk, støy og andre forstyrrelser som er preget av usikker...
  • lykkelig

    adjektiv som har lykke, hell med seg, som sørger for at man lykkes, som er ledsaget av hell, lykkebringende som lever i, føler lykkeglad, som er preget av lykke, som er fylt, pre...
  • kjøpe

    verb skaffe seg mot betaling, til forskjell fra selge, bringe i en bestemt tilstand eller situasjon ved å betale penger, gi gaver, komme med innrømmelser e.l., sikre seg, op...
  • grå

    adjektiv av farge som ligger mellom hvitt og sort, som mangler naturlig, frisk farge, gråhåret, halvmørk, uklar (på grunn av skyer, tåke e.l.) lite spennende, s...
  • ute

    adverb utenfor (bygning, rom, hus, hjem e.l.), (for lengre tid) borte fra hjem, oppholdssted (for å utføre et arbeid e.l.), borte fra hjemmet i selskapelig øyemed, utenfo...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt