Det Norske Akademis Ordbok

tyrker

tyrker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tyrkeren, tyrkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyrkeren
ubestemt form flertall
tyrkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty´rkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tyrk med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Tyrkia
; innbygger av Tyrkia
SITATER
  • han bannet som en tyrker og var hundre prosent ateist
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
     | jf. tyrk
  • korsfarerne på vei til Jerusalem … ville fordrive tyrkerne som var i ferd med å invadere Det bysantinske riket
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • innehaveren [av dagligvarebutikken] var tyrker og hadde et vareutvalg som passet bedre med mattradisjonene fra Balkan enn de norske kjedene
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
etnografi
 person som tilhører én av en rekke folkegrupper som historisk og språklig er forbundet med et nomadisk folk som på 500-tallet hersket over området fra Mongolia til Svartehavet