Det Norske Akademis Ordbok

tyrker

tyrker 
substantiv
BØYNINGen; tyrkeren, tyrkere
UTTALE[ty´rkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tyrk med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person fra Tyrkia
; innbygger av Tyrkia
SITATER
  • innehaveren [av dagligvarebutikken] var tyrker og hadde et vareutvalg som passet bedre med mattradisjonene fra Balkan enn de norske kjedene
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • korsfarerne på vei til Jerusalem … ville fordrive tyrkerne som var i ferd med å invadere Det bysantinske riket
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • han bannet som en tyrker og var hundre prosent ateist
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
     | jf. tyrk
2 
etnografi
 person som tilhører én av en rekke folkegrupper som historisk og språklig er forbundet med et nomadisk folk som på 500-tallet hersket over området fra Mongolia til Svartehavet