Det Norske Akademis Ordbok

pelasger

pelasger 
substantiv
BØYNINGen; eller pelasgeren, pelasgere
UTTALE[pela´sgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
entallsform etter latin pelasgi (flertall) eller gresk pelasgoi (flertall); jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
historie
 medlem av et folkeslag som regnes som Hellas’ urbefolkning
SITATER
  • pelasger besatte Grækenland
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 131)
  • muligvis er disse pelasger identiske med det folk, som jøderne kaldte pelisjtim (plethi, filistere) og egypterne pulesatha
     (Hjalmar Christensen Byzanz − Balkan 43 1923)