Det Norske Akademis Ordbok

"adskilt fra"

35 treff

  • isolasjonstrang

    substantiv trang til å isolere seg, holde seg adskilt fra andre mennesker ...
  • isolasjonstendens

    substantiv tendens, tilbøyelighet til å isolere seg, holde seg adskilt fra andre mennesker ...
  • sykkelvei

    substantiv anlegg, vei for sykkel som er fysisk adskilt fra kjørebanen jf. gangvei ...
  • lungelapp

    substantiv en(hver) av en lunges lappformede deler, adskilt fra de andre ved dype innsnitt ...
  • bergkropp

    substantiv stort, oftest rundt fjell som står frem som adskilt fra andre ...
  • blod-hjerne-barrieren

    substantiv mekanismen som holder det sirkulerende blodet adskilt fra vevet (nervecellene) i hjerne og ryggmarg ...
  • ektevie

    verb forene i ekteskap (særlig ved kirkelig vielse), som er ekteviet ...
  • nacelle

    substantiv gondol, lukket kapsel, adskilt fra skroget eller fra deler av en konstruksjon, som skal beskytte fremdriftsmaskineri, drivstoff eller utstyr ...
  • ekvidistant

    adjektiv som gjelder eller viser ekvidistanse, riktig med hensyn til avstander, som ligger i samme avstand (fra hverandre eller fra noe)like lang ...
  • fyselig

    adjektiv tiltalende motsatt ufyselig ...
  • kunnskapssyn

    substantiv syn på, tanker om kunnskap ...
  • detasjement

    substantiv mindre troppe- eller flåteavdeling som opererer adskilt fra hovedavdelingen for å løse en bestemt oppgave ...
  • separatkabinett

    substantiv mindre værelse i restaurant, hotell e.l. som er adskilt fra de øvrige lokalene ...
  • unåelig

    adjektiv som er umulig å nå ...
  • allegorese

    substantiv allegorisk fortolkning ...
  • habilitetsregel

    substantiv regel som skal utelukke inhabil person fra beslutningsprosess (især i offentlig forvaltning) jf. habilitet ...
  • ladegård

    substantiv bygning eller kompleks av bygninger på herskapelig landeiendom (adskilt fra hovedbygningen) som brukes i (selve) gårdsdriften ...
  • eksklave

    substantiv del av stat som er adskilt fra statens hovedområde og helt omgitt av en eller flere fremmede staters territorium jf. enklave ...
  • transcendens

    substantiv det å være transcendent, det å være transcendentreligiøs opplevelse av kontakt med Gud ...
  • chambre séparée

    substantiv mindre værelse i restaurant, hotell e.l. som er adskilt fra de øvrige lokalene ...
  • reunion-party

    substantiv selskap, fest som markerer gjenforening av en gruppe mennesker som har vært adskilt fra hverandre ...
  • rekonstituere

    verb etablere på nytt ...
  • cellekontor

    substantiv kontor på en arbeidsplass (oftest med én kontorplass) adskilt fra andre kontorer eller andre rom med vegger og dør til forskjell fra kontorlandskap ...
  • misvisning

    substantiv avvik mellom retningen til den geografiske nordpolen og magnetisk nord (magnetisk nordpol), uheldig, feilaktig synsvinkel eller synsmåte ...
  • geologi

    substantiv læren om Jordens oppbygning og historie ...
  • særskilt

    adjektiv spesiell for det enkelte individ, for seg selv bestemt, usedvanlig stor usedvanlig, enestående (god, dyktig e.l.) ...
  • adskille

    verb skille fra hverandre, gå fra hverandre jf. skille og skille ad, danne skille mellom, skille mellom, være forskjellig, skille seg ut (fra) ...
  • forgrunn

    substantiv forreste del av scene, bilde, rom e.l., til forskjell fra bakgrunn, plassering som gjør noe sterkt gjeldende eller egnet til å vekke oppmerksomhet ...
  • landsbygd

    substantiv bygd på landet, jf. bondebygd, landdistriktene i det hele ...
  • jeg

    substantiv (ens egen) personlighet, bevissthetens enhet under alle forandringer av dens innhold, forteller i første person i en litterær tekst jf. jegform ...
  • sluttet

    adjektiv som danner en avsluttet, sammenhengende helhet ...
  • alene

    adverb adskilt fra andre eller annet, utelukkende ...
  • privat

    adjektiv som ikke hører til det offentlige, til myndighetene, til forskjell fra offentlig, som bare gjelder den enkelte (og ikke offentligheten), ofte til forskjell fra offisiell, ikk...
  • kultur

    substantiv rasjonell dyrking, kultivering av jord eller landområde, (område med) vekster som er gjenstand for slik dyrking (eller foredling), rasjonell avl, oppdrett særlig av ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt