Det Norske Akademis Ordbok

jeg

Likt stavede oppslagsord
jeg 
pronomen (personlig)
Informasjon
MODERAT BOKMÅLførste person entall, avhengighetsform meg; jf. min
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæi], trykklett [jæ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ek; jf. dansk jeg, av gammeldansk iak, æk, ak, svensk jag, av gammelsvensk iak, iæk, iagh; jf. nynorsk og dialektalt eg og dialektalt æ
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt når man omtaler seg selv
1.1 
i avhengighetsform med refleksiv betydning
1.2 
i utrop
1.3 
muntlig eller arkaiserende, nå mest i faste uttrykk (til dels med svekket betydning), i avhengighetsform som indirekte objekt sammen med et predikativ (såkalt etisk dativ)
 for meg
1.4 
poetisk, med svekket betydning i etterligning av balladestil
1.5 
foreldet, arkaiserende, i avhengighetsform i upersonlige uttrykk (hvor det nå brukes subjektsform)
2 
nå sjelden, brukt med betydning som nærmer seg ubestemt pronomen
 man
; en
; du
3 
muntlig, i nyere bruk, i avhengighetsform med overgang til adjektiv
 karakteristisk for en selv
1 
brukt når man omtaler seg selv
 | første person entall
EKSEMPLER
  • jeg tror jeg har funnet en løsning
  • kan du sende meg saltet, takk?
  • hun satte seg ved siden av meg
  • «Hvem er det?» «Det er bare meg»
  • det er jeg som bestemmer
  • jeg, Peder Aas, bevitner herved …
     | i dokument av rettslig karakter
SITATER
  • jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud
     (2 Mos 20,5)
  • jeg, jeg holder af dig
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 193)
  • Gud være mig stakkels synder nådig!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 407)
  • denne angst er stærkere end mig, stærkere end dig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 242)
  • jeg heder Solvejg – og hvad heder du?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 38)
  • (Peer Gynt:) «Hvem er du?» – (En stemme i mørket:) «Mig selv»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 84)
     | jf. være seg selv
  • det var mig, som spurgte først
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 81 1890)
  • ingen af alle de andre hørte det. Bare jeg alene
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 164 1896)
  • dialektalt
     
    eg synes, De er kjæk, eg
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 106)
     | bergensk
  • kald mig bare pige … Jeg er ikke andet jeg
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 161 1917)
  • [hun] rakte mig skatten frem
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 9 1904)
  • det var jeg som drak
     (Knut Hamsun Samlede romaner I 457)
  • spøkefullt
     
    nu svor Hamsun og jeg!
     (Knut Hamsuns brev I 239)
     | dvs. jeg
  • [du gjør det] saa bittert at være mig
     (Nils Kjær For træet er der haab 19 1917)
  • dialektalt
     
    æ vi’tte reise me’n
     (Sigrid Undset Vaaren 31 1914)
  • stakkars mig, jeg har grått i hele nat
     (Barbra Ring Før kulden kommer 36 1915)
  • hun er næsten tre aar ældre end jeg
     (Barbra Ring Under seil 14 1916)
  • det er Mariella og mig som snakker sammen nu
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 218 1930)
  • dialektalt
     
    æ skit mæ ikke ut! skrek barnet
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 26 1949)
  • noen av temaene interesserte meg så smått
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • substantivisk
     
    det meg [som brevene] handler om, kjenner jeg meg knapt igjen i
     (Jan Grue Jeg lever et liv som ligner deres 25 2018)
UTTRYKK
over hele meg
muntlig
 over hele kroppen
  • jeg har små prikker over hele meg
  • [jeg] skjælver over hele mig
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 48 1919)
1.1 
i avhengighetsform med refleksiv betydning
SITATER
  • jeg vil vaske mig ren i de hvasseste vindes bad!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • jeg holder mig udenfor
     (Hans E. Kinck Mellem togene 69 1898)
  • jeg så meg i speilet og glattet litt på håret
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • jeg husker første gang jeg så meg selv på video
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
1.2 
i utrop
EKSEMPLER
  • å, jeg ulykkelige!
  • å, dumme meg!
1.3 
muntlig eller arkaiserende, nå mest i faste uttrykk (til dels med svekket betydning), i avhengighetsform som indirekte objekt sammen med et predikativ (såkalt etisk dativ)
 for meg
EKSEMPLER
  • du er meg en fin fyr
  • han ser meg ut til litt av hvert
  • det skal være meg en sann fornøyelse
SITATER
  • du ser mig ud til en dykker
     (Knut Hamsun Victoria 7 1898)
  • han er mig lidt tvær
     (Arne Garborg Trætte Mænd 61 1891)
  • jeg ved nok, at du og din kone mener mig det inderligt vel med dette raad [om å gifte seg]
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 49 (1874))
UTTRYKK
___ meg her og ___ meg der
 | ___ meg hit og ___ meg dit
muntlig, brukt for på en skeptisk eller avvisende og lett hånlig måte å gjenta noe en annen nettopp har sagt
  • hver morgen gå tur for blegsottens skyld! Blegsot mig her og blegsot mig der!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 34)
  • socialist mig her og socialist mig der
     (Vilhelm Krag Baldevin 186 1925)
  • hyggelig meg her og hyggelig meg der, sa gamlingen og satte over kaffekjelen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
1.4 
poetisk, med svekket betydning i etterligning av balladestil
SITATER
1.5 
foreldet, arkaiserende, i avhengighetsform i upersonlige uttrykk (hvor det nå brukes subjektsform)
SITAT
2 
nå sjelden, brukt med betydning som nærmer seg ubestemt pronomen
 man
; en
; du
EKSEMPEL
  • vil jeg tjene penger, må jeg arbeide
3 
muntlig, i nyere bruk, i avhengighetsform med overgang til adjektiv
 karakteristisk for en selv
SITATER
  • det er rart å vise ham leiligheten, særlig rommet mitt. Det er så … meg
     (Charlotte Glaser Munch Alene sammen 56 2004)
     | personlig
  • denne kjolen er jo ikke helt meg
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 127 2017)