transcendens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transcendensen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transcendensen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transende´ns]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin transcendentia, avledet av latin transcendens (genitiv transcendentis); se transcendent; jf. tysk Transzendenz, engelsk transcendence, fransk transcendance
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
det å være transcendent
; det som anses for å være adskilt fra, hevet over og ikke
undergitt den materielle, sanselige verdens betingelser og begrensninger
SITAT
-
guddommens transcendens
2
filosofi, religion
det å være transcendent
2.1
religiøs opplevelse av kontakt med Gud
SITAT
-
underet er ikke noe den kristne bør forvente av Gud i sin levetid, men det er et håp om transcendens(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 189–190 2013)