Det Norske Akademis Ordbok

eksklave

eksklave 
substantiv
BØYNINGen; eksklaven, eksklaver
UTTALE[ekskla:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk exclave, grunnbetydning 'noe som er lukket ute'; jf. ekskludere
BETYDNING OG BRUK
geografi, politikk
 del av stat som er adskilt fra statens hovedområde og helt omgitt av en eller flere fremmede staters territorium
 | jf. enklave
EKSEMPEL
  • Vest-Tysklands eksklave Vest-Berlin
     | i tiden da Tyskland var delt
SITAT
  • Russland har kunngjort planer om å utplassere raketter i den russiske eksklaven Kaliningrad mellom Polen og Litauen
     (NTBtekst 24.11.2008)