Det Norske Akademis Ordbok

landsbygd

landsbygd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; landsbygden / landsbygda, landsbygder
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landsbygden / landsbygda
ubestemt form flertall
landsbygder
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bygd på landet
 | jf. bondebygd
SITATER
ofte i bestemt form
 tynt befolket landområde
 | til forskjell fra byen
SITATER
  • de, som fra landsbygderne ere flyttede ind til byen, var vel mest fattigfolk
  • [jeg var] gåt ud fra et fromt hjem på landsbygden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 202 1892)
  • landsbygden må ha arkitektveiledning
     (Bergens Aftenblad 1936/89/2/6)
  • landsbygden senhøstes, når det er svart som i en sekk om kveldene
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 143 1949)
  • rikinger og byslask som hadde hamstret juggel og kostbarheter for å kunne suge ut fra landsbygda alt som fantes
     (Torborg Nedreaas Stoppested 78 1953)
  • han hadde vokst opp på landsbygda
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 197 1996)
  • de kaller nå ungene sine alt mulig utover på landsbygda uten hensyn til gammel sed og skikk
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 80 1997)
  • antall dyrearter har vist seg å stige i byene, og mange steder er det langt flere dyre- og plantearter i byene enn i den nærliggende landsbygda
     (Thure Erik Lund Om naturen 184 2000)
  • på 1500-tallet bodde ni av ti europeere på landsbygda
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 163 2011)
  • tidlig på 1900-tallet ble det stadig mer vanlig for byborgere å søke mot landsbygda i sine ferier
     (Arvid Viken Turismens paradokser 46 2020)