Det Norske Akademis Ordbok

landsbygd

landsbygd 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; landsbygden eller landsbygda
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landsbygden eller landsbygda
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
bygd på landet
 | jf. bondebygd
SITATER
  • jeg foretog mig … en reise til Bardudalen, et sted som ligger 4 miil adskilt fra andre begyggede landbygder
     (Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 45 1816)
  • den lukkede landsbygd
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 109)
  • alle måltider har sitt særpreg, og det vil være like galt å sammenlikne brød, ost og vin fortært i en landsbygd i … Provence med en sju retters middag på … Le Gavroche i London
     (Klaus Hagerup Herremannen 269 2000)
  • antall dyrearter har vist seg å stige i byene, og mange steder er det langt flere dyre- og plantearter i byene enn i den nærliggende landsbygda
     (Thure Erik Lund Om naturen 184 2000)
2 
ofte i bestemt form
 landdistriktene i det hele
SITATER
  • [jeg var] gåt ud fra et fromt hjem på landsbygden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 202 1892)
     | på landet
  • landsbygden må ha arkitektveiledning
     (Bergens Aftenblad 1936/89/2/6)
  • de, som fra landsbygderne ere flyttede ind til byen, var vel mest fattigfolk
     (Eilert Sundt Om Piperviken og Ruseløkbakken (1968) 63)
  • landsbygden senhøstes, når det er svart som i en sekk om kveldene
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 143 1949)
  • rikinger og byslask som hadde hamstret juggel og kostbarheter for å kunne suge ut fra landsbygda alt som fantes
     (Torborg Nedreaas Stoppested 78 1953)
  • han hadde vokst opp på landsbygda
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 197 1996)
  • de kaller nå ungene sine alt mulig utover på landsbygda uten hensyn til gammel sed og skikk
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 80 1997)