Det Norske Akademis Ordbok

Zeus

29 treff

  • lynslyngende

    adjektiv som slynger ut, forårsaker lyn ...
  • herkulesbedrift

    substantiv kjempemessig, gigantisk bedrift, dåd ...
  • herkuleskraft

    substantiv kjempemessig kraft ...
  • lynsvinger

    substantiv person, vesen som kan sende fra seg lyn ...
  • seerkraft

    substantiv seerevne jf. kraft ...
  • batrakomyomaki

    substantiv antikt, gresk heksameterdikt som skildrer en krig mellom frosker og mus, som froskene vant, fordi Zeus sendte dem en flokk krabber til unnsetning ...
  • herkuleskølle

    substantiv svær, tung kølle (som Herkules ifølge mytologien bar) ...
  • gudsbespottende

    adjektiv som spotter guddom eller religion ...
  • vellæte

    substantiv (uttrykk for) ros og tilfredshet ...
  • herkulesstøtte

    substantiv et(hvert) av de to forberg nord og sør for Gibraltarstredet som man i oldtiden trodde var støtter eller søyler reist av Herkules ...
  • ægide

    substantiv Athenes, Zeus’ eller Apollons skjold, beskyttelse ...
  • høygud

    substantiv guddom som står høyere enn alle andre vesener innen en religion ...
  • allvitende

    adjektiv som vet alt ...
  • herkulesarbeid

    substantiv arbeid som krever særlig stor styrke og utholdenhet ...
  • pleiade

    substantiv en av syv døtre av Atlas og Pleione, som av Zeus ble forvandlet til stjerner, (dikter)gruppe på syv især om den franske La Pleiade, 1548 ...
  • tåkehav

    substantiv stor, dyp masse av tåke (ofte sett ovenfra som en jevn flate) ...
  • sanktpetersfisk

    substantiv fisk i ordenen sanktpetersfisker med høy, sammentrykt kropp og en rund sort flekk på hver side, vitenskapelig navn Zeus faber, fisk i ordenen sanktpetersfisker, orden a...
  • metope

    substantiv en type firkantet, ofte relieffprydet felt i dorisk frise jf. triglyf ...
  • tordengud

    substantiv gud som råder for tordenen, streng (eldre) mann som holder refsende tordentaler jf. torden ...
  • panteon

    substantiv tempel for alle guder, gudeverden minnehall for berømte personer(forestilt) fellesskap av personer som har gjort seg fortjent til evig berømmelse ...
  • herkulisk

    adjektiv gigantisk ...
  • forbønn

    substantiv bønn, henvendelse fremført til fordel for en annen ...
  • titan

    substantiv urvesen i gudeslekt som forsøkte å stjele makt fra de olympiske gudene, men ble nedkjempet, person med mektige, overmenneskelige krefter og sterk lidenskap jf. gigant, h...
  • torsdag

    substantiv ukens fjerde dag (som har vært helgedag i hedensk tid, og helgekveld langt ned i tiden, og som i folketro hadde en særlig magisk karakter) ...
  • tordenkile

    substantiv (symbolsk) kile, hammerlignende steingjenstand som man forestiller seg blir slynget ned sammen med lynet, og som gjerne er tordengudens attributt, lynnedslag, noe som skaper plutselig...
  • benåde

    verb vise sin nåde mot (ved gunstbevisninger, gaver e.l.), som har fått (egenskap e.l.) som nådegave, frita (helt eller delvis) fra idømt straff ...
  • overflødighetshorn

    substantiv stort horn fylt av blomster og frukter, benyttet som symbol på fruktbarhet og overflod, noe eller noen som har et stort, rikt innhold, som rommer mye av noe ...
  • dødelig

    adjektiv som en gang må dø, menneske som en gang må dø motsatt udødelig, som forårsaker eller kan forårsake døden, ødeleggendevoldso...
  • konge

    substantiv (kronet) mannlig statsoverhode, hersker (med rett til tronen ved arv eller etter valg), jf. arvekonge, valgkonge, småkonge, enekonge, ekskonge, majestet, fyrste, keiser, den ut...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt