høygud
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
poetisk, nå sjelden
guddom som står høyere enn alle andre vesener innen en
religion
SITATER
-
sender pile som vilde lyn … trygt over disse landsforræderske høiguders rygge(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 247)
-
Zeus [var] grekernes høygud, tilsvarende romernes Jupiter
-
denne begrensning av Høygudens maktfullkommenhet går tilbake til Platons Timaios