Det Norske Akademis Ordbok

hovedgud

hovedgud 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie
 viktigste gud i et panteon, en gudeverden
SITATER
  • til forbundets beskytter valgte Hadrian hellenernes ældste hovedgud Zeus, der dyrkedes under navn af Zeus Panhellenios
     (A. Ræder Keiser Hadrian 120 1897)
  • Babylons hovedgud var Bel-Marduk
     (A. Ræder Aleksander den store 100 1935)
  • når Snorre opfører tolv hovedguder som forfedrene skal ha dyrket, kommer man til å tenke på romernes tolv dei consentes [dvs. tolv utvalgte guder (seks gudepar) i romersk mytologi]
     (Sigrid Undset Norske helgener 24 1937)
2 
religion, især hinduisme
 gud, guddom som en troende, tilbeder velger å dyrke med særlig hengivenhet
SITAT
  • omkring 70 prosent av hinduene har Vishnu som sin hovedgud
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 144 2022)