panteon
substantiv
UTTALE[pa´nteån]
ETYMOLOGI
fra gresk pantheon, pantheion 'tempel for alle
guder'; jf. pan- og gresk theos 'gud'; i denne betydningen etter fransk Panthéon, kirke i Paris som
under revolusjonen ble gjort til minnetempel for berømte menn
BETYDNING OG BRUK
1
i antikken
tempel for alle guder
1.1
gudeverden
EKSEMPEL
-
Zeus er hovedguden i det greske panteon
SITAT
-
en bok som presenterer det hinduistiske panteon, med illustrasjoner av Ganesha og de andre gudene(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2
minnehall for berømte personer
; ærestempel
SITAT
2.1
(forestilt) fellesskap av personer som har gjort seg fortjent
til evig berømmelse
SITAT
-
han blir … den tredje dikterhøvdingen i det norske Pantheon: Wergeland, Bjørnson, Hamsun(Jørgen Haugan Solgudens fall 20 2004)