pleiade
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pleiaden, pleiader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pleiaden
ubestemt form flertall
pleiader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plæia:`də]
ETYMOLOGI
fra gresk pleias (genitiv pleiados), i gresk sagn navn på de
syv døtre av Atlas og Pleione som ble forvandlet til stjerner, jf.
stjernebildet Pleiadene; også brukt senere i antikken om
de syv beste aleksandrinske dikterne; jf. også suffikset -iade
BETYDNING OG BRUK
1
mytologi
en av syv døtre av Atlas og Pleione, som av Zeus ble forvandlet
til stjerner
2
overført
(dikter)gruppe på syv
| især om den franske La Pleiade, 1548