Det Norske Akademis Ordbok

vikingtiden

40 treff

  • båtbegravelse

    substantiv begravelse hvor den døde blir begravet i en båt, båtgrav ...
  • relieffspenne

    substantiv spenne med relieffer, brukt som draktsmykke i vikingtiden ...
  • småriketid

    substantiv tidsperiode før vikingtiden, da Norge bestod av flere småriker jf. småkonge ...
  • ringtun

    substantiv anlegg fra jernalderen med hustufter i ring om en rund eller oval plass ...
  • norn

    substantiv norrønt språk på Orknøyene, Shetland, Hebridene og deler av Skottland fra vikingtiden frem til ca. 1700 ...
  • danevelde

    substantiv danenes herredømme, maktområde, landområde (i vikingtiden) ...
  • vikingby

    substantiv by som eksisterte i eller har eksistert siden vikingtiden (og som helt eller delvis har vært befolket av vikinger) ...
  • finnskatt

    substantiv skatt som norske stormenn og konger krevde inn av samene ...
  • dobbeltkam

    substantiv kam med tinder på begge sider ...
  • gravhaug

    substantiv haug som er kastet opp over en avdød jf. gravrøys ...
  • vikingtid

    substantiv tidsrommet 800–1050 da nordiske vikinger herjet og plyndret og grunnla nye samfunn ...
  • vikinggrav

    substantiv grav fra vikingtiden (eller grav for viking) jf. jernaldergrav ...
  • ryggknappspenne

    substantiv stor brosje med lang, bred bøyle (særlig fra vikingtiden) ...
  • ættestrid

    substantiv strid mellom ætter eller mellom medlemmene av en ætt jf. familiestrid, slektsfeide ...
  • gravskip

    substantiv skip brukt til å begrave høvding, fornem person i ...
  • kolbjager

    substantiv folkegruppe av uviss opprinnelse som levde i Gardarike (dagens Russland og Ukraina) i vikingtiden og middelalderen ...
  • maktsymbol

    substantiv noe som symboliserer, uttrykker, representerer makt ...
  • gravoffer

    substantiv offer (særlig i form av mat og drikke) som gis på en grav jf. gravgods ...
  • oldfunn

    substantiv funn av oldsaker, gjenstander o.a. fra et slikt funn ...
  • potteskår

    substantiv skår av istykkerslått leirpotte ...
  • frilleliv

    substantiv det å holde seg med frille jf. liv ...
  • gravfunn

    substantiv det å finne en (oldtids)grav, funn som består av en (oldtids)grav ...
  • vandresagn

    substantiv sagn som har bredt seg fra folk til folk ...
  • bjarkøyrett

    substantiv rettsbestemmelse(r), lov som gjelder for handelsplasser (markeder, fiskevær, kjøpsteder) jf. kirkerett ...
  • fortidsmenneske

    substantiv menneske som levde i en fjern fortid (f.eks. forhistorisk eller tidlig historisk tid) ...
  • vikingkvinne

    substantiv kvinne i vikingtiden, jf. skjoldmøy, uredd, modig, dristig kvinne jf. viking og sagakvinne ...
  • hjemmebrygget

    adjektiv brygget hjemme (og ikke på bryggeri) ...
  • brosje

    substantiv brystsmykke jf. nål ...
  • flatbue

    substantiv bue som er flatere enn en halvsirkel, historisk type bue med flat utforming jf. langbue ...
  • væring

    substantiv nordisk kriger som i vikingtiden dro til Russland og Bysants (og gikk i tjeneste hos keiseren der) ...
  • pæreformet

    adjektiv som har form som en pære ...
  • hushold

    substantiv daglig virksomhet som må til for å holde et hjem, en husstand, bolig og boligs beboere betraktet som en økonomisk enhet, økonomi jf. verdenshushold ...
  • austerveg

    substantiv land(ene) øst for Østersjøen som mål for vikingtog ...
  • blodørn

    substantiv riste blodørn (på noens rygg) ...
  • nordisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Norden (de nordiske lands språk og kulturer) ...
  • bondsk

    adjektiv klossete, til forskjell fra beleven, urban, verdensvant, som kjennetegner eller tilhører bonden eller bondekulturen ...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • land

    substantiv del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann, område hvor fast jordoverflate grenser mot hav, innsjø eller elv, især sett fra vannet, landområde som utgj&...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt