Det Norske Akademis Ordbok

brosje

brosje 
substantiv
BØYNINGen; brosjen, brosjer
UTTALE[brå`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Brosche, fra fransk broche 'spidd, nål', beslektet med italiensk brocco 'spiss pinne', jf. latin adjektiv brocchus '(om gamle hesters og hunders tenner) fremstående', trolig opprinnelig fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
brystsmykke
; brystnål
 | jf. nål
SITATER
  • broscherne er stjaalet fra et ildsikkert og dirkefrit jernskab med bogstavlaas
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/1 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • brosjen som hun hadde gitt som konfirmasjonspresent til niese Anna
     (Peter Bendow Med egen inngang 92 1933)
  • [historikerne snakket om] potteskår, brosjer fra vikingtiden, gamle rettsprotokoller
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 113 1988)