brosje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brosjen, brosjer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brosjen
ubestemt form flertall
brosjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå`ʃ:ə]
ETYMOLOGI
jf. tysk Brosche, fra fransk broche 'spidd, nål', beslektet med italiensk brocco 'spiss pinne', jf. latin adjektiv brocchus '(om gamle hesters og hunders tenner) fremstående', trolig opprinnelig fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
brystsmykke
; brystnål
| jf. nål
SITATER
-
broscherne er stjaalet fra et ildsikkert og dirkefrit jernskab med bogstavlaas(Lys og Skygge 1908/nr. 8/1 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «I sidste Øieblik»
-
brosjen som hun hadde gitt som konfirmasjonspresent til niese Anna
-
[historikerne snakket om] potteskår, brosjer fra vikingtiden, gamle rettsprotokoller