Det Norske Akademis Ordbok

vanæret

10 treff

  • vanære

    verb bringe vanære, skam over, ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap ...
  • vanhellige

    verb krenke, nedverdige (noe hellig eller opphøyet) ...
  • kainsmerke

    substantiv merke, kjennetegn som stempler en person som forbrytersk, vanæret eller mindreverdig ...
  • familiemedlem

    substantiv medlem av en familie, slekt, husstandsmedlem ...
  • æreløs

    adjektiv som er fradømt eller har mistet sin ære, aktelse, som har mistet sin ærbarhet ved å ha blitt forført, som går ut over, ødelegger ære...
  • sanseløs

    adjektiv bevisstløs, som er fra sans og samling, ustyrlig ...
  • beskjemme

    verb bringe skam eller skjensel over, gjort til skamme, ydmykende håne, gjøre til skamme ...
  • krenke

    verb gjøre krank, syk, bryte, vanære, ha samleie med (kvinne) utenfor ekteskap fornærme ...
  • vanære

    substantiv det å være æreløs (på grunn av egen handling eller på grunn av nedverdigende behandling), skam, fornedrelse etter å ha blitt vanæret,...
  • utskjemme

    verb skjemme ut, skjemme ut, skjemme ut, skjemme ut, forkjæle, skjemme ut skjemme ut, skjelle ut skjemme utvanæret ved å ha stått i løse forhold før e...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt