beskjemme
verb
MODERAT BOKMÅLbeskjemmet, beskjemmet, beskjemmelse 
preteritum
beskjemmet
perfektum partisipp
beskjemmet
verbalsubstantiv
beskjemmelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe´m:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bringe skam eller skjensel over
; gjøre skam på
SITAT
-
ved at [Bjørneboe] avstår fra forfatterhonorar, kan [forlaget] utgi boken til «en pris som beskjemmer andre og stein-rike forlag»(Tore Rem Født til frihet 247 2010)| sitat Jens Bjørneboe
1.1
i presens partisipp
beskjemmende
ydmykende
; nedverdigende
SITATER
-
alt som var beskjæmmende og urigtig i deres kjærlighet
-
denne beskjemmende innrømmelsen(Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2
mest dialektalt
håne
; gjøre latterlig
SITAT
-
denne handelsmand [gikk] med sin prangende haarkæde med guldlaas, men havde ingen klokke i lommen. Og hans kollega vilde beskæmme ham for det
3
litterært, foreldet
gjøre til skamme
; skuffe
SITAT
-
et haab, som er til himlen sat, skal ei beskjemmet blive
UTTRYKK
håpet beskjemmer ingen
(etter eldre oversettelser av Rom 5,5; 1930: håpet [om et evig liv] gjør ikke til skamme; 2011:
håpet skuffer ikke)
det er ingen skam å håpe
-
håbet beskæmmer ingen, siger det gamle ord(John Paulsen Enkens Søn 172)