vanære
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være æreløs (på grunn av egen handling eller på
grunn av nedverdigende behandling)
; skam
; fornedrelse
SITATER
-
dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære(1 Kor 11,14; 2011: der er en skam for mannen å ha langt hår)
-
la dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe!(Sal 109,29)
-
rettsboten dobles for den som på disse stedene [dvs. i leidangsferd, på ting, stevner e.l.] eller tidene [dvs. i julefreden, på sildefiske, i den stille uke] blir utsatt for vanære(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 83 2024)
-
[han] vil heller dø med vanære, end lægge haanden til denne landsbyes ødelæggelse
-
national vanære
-
vanærens mæn og kvinner
-
å havne nederst i rekken [på kirkegulvet på konfirmasjonsdagen] var en vanære som kunne volde både gråt og leven(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
kar til vanære
bibelspråk
kar, beholder til å gjøre sitt fornødne i
; potte
| til forskjell fra kar til ære
-
har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?(Rom 9,21; 2011: kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?)
-
står det ikke skrevet: der æltes kar til vanære og kar til forherligelse?
-
[han] behandled ham som et kar til vanære
2
foreldet
skam, fornedrelse etter å ha blitt vanæret, seksuelt krenket
SITATER
-
han [hadde] heller forenet sin blodige ære med en generals huusholderskes vanære, end med en præstedatter
-
[han] kunde ikke rette op vanæren hverken for gutten eller moren