kainsmerke
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kai´nsmærkə]
ETYMOLOGI
første ledd etter mannsnavnet Kain, bibelsk person, som ifølge 1 Mos 4,15 bar
et merke som skulle utpeke ham så ingen skulle fri ham fra Guds forbannelse
ved å drepe ham
BETYDNING OG BRUK
merke, kjennetegn som stempler en person som forbrytersk,
vanæret eller mindreverdig
SITATER
-
skræk for straf og håb om vinding er Kains-mærket på din tinding
-
den, som føler drømmen i sig, han føler et kainsmerke på sin pande blandt menneskene
-
Liv Viken gikk tett opptil ham og stirret ham intenst inn i ansiktet. «Du har kainsmerket i pannen. Jeg ser det nok»