Det Norske Akademis Ordbok

"være i bevegelse"

16 treff

  • nedgående

    substantiv være for/i nedgående ...
  • helsegevinst

    substantiv positiv virkning på helsen (på individnivå eller samfunnsnivå) jf. gevinst ...
  • oppgående

    substantiv være for/i oppgående ...
  • løpelanterne

    substantiv mindre, bærbar lanterne (for arbeidslys e.l.) ...
  • sig

    substantiv det å sige, det å sige fremover, det å sige, jf. strømpesig, sted hvor det siger eller er seget inn væske jf. vannsig ...
  • lete

    verb prøve å finne (noe eller noen som ikke er å se), jf. søke, prøve å finne ...
  • sakke

    verb synke, sette ned farten (og derved bli etter), forskjell mellom omdreiningstall for magnetfelt og rotor (i elektrisk maskin), stilne (av) være i bevegelse akterover ...
  • plaske

    verb frembringe en klaskende lyd ved (stadig) å falle eller slå mot noe, være i bevegelse i vann (eller annen væske) slik at det spruter og lager klaskende lyd, be...
  • vever

    adjektiv sped av vekst og lett, rask og smidig i bevegelsene, munter rask, kvikk og lett, lett og gjennomsiktig ...
  • duppe

    verb senke, bøye (hodet) ned, falle (slapt) ned, fremover blunde, være i bevegelse (opp og ned), jf. dupp, dyppe ...
  • fart

    substantiv det å bevege seg, være i bevegelse, rask bevegelse, travelhet, tilsprang tilbakelagt veistrekning pr. tidsenhet, SI-enhet m/s (meter pr. sekund), (befordringsmiddels) bev...
  • bevegelse

    substantiv det å bevege(s), liv og røre det å komme eller være i affekt, retning, tendens i en tidsalders åndelige, sosiale liv ...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • leke

    verb delta i eller være beskjeftiget med underholdende (organisert eller spontan) aktivitet for fornøyelsens skyld, uten noe bestemt praktisk, nyttig formål, drive p&ari...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt