sakke
verb
MODERAT BOKMÅLsakket, sakket, sakking 
preteritum
sakket
perfektum partisipp
sakket
verbalsubstantiv
sakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`k:ə]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk (sik) sacken
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
synke
; bli lavere
SITAT
-
[Trond] vilde slå ud med næven, årkede ej, men sakked in i den bløde søvn| gled tilbake
2
sette ned farten (og derved bli etter)
SITATER
-
foden sakker, staver tungt og træt sig frem
-
grisene begynder at sakke, søker at stikke av paa hver sti
-
Elis sakket ned paa siden av hende
UTTRYKK
sakke akterut/av/bakut
1
bevege seg saktere og komme bak
-
[hestene] vilde til at sakke af
-
Schei med sit tunge læs sakkede agterud
-
noen ganger sakket han bakut, andre ganger gikk han raskere enn oksene(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
bli liggende etter med arbeid eller gjøremål
-
et parti, der er sakket bagud i tiden
-
jeg brukte mer enn dobbelt så lang tid på hjemmearbeidet og snart stod jeg i fare for å sakke akterut i forhold til de andre i klassen(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
sakke (på) farten
sette ned farten
-
båten sakket på farten
-
pappa sakket farten og svingte inn på grusveien(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 229 2009)
2.1
som verbalsubstantiv
sakking
fysikk, elektrisitet
forskjell mellom omdreiningstall for magnetfelt og rotor
(i elektrisk maskin)
2.2
mest dialektalt, især med av
stilne (av)
; spakne
SITAT
-
[regnet] sakker av
3
sjøfart, om fartøy
være i bevegelse akterover
EKSEMPEL
-
ankre under sakking