Det Norske Akademis Ordbok

duppe

Likt stavede oppslagsord
duppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLduppet, duppet, dupping
preteritum
duppet
perfektum partisipp
duppet
verbalsubstantiv
dupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. duve; se også dubbe, dyppe
BETYDNING OG BRUK
senke, bøye (hodet) ned
SITAT
  • [kjerringa] duppet næsen helt ned til rokken og begyndte at lete efter traadenden
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 121 1917)
1.1 
særlig om hode
 falle (slapt) ned, fremover
SITATER
  • da klokken nærmet sig tolv, duppet abbedens hode ned mot brystet
     (Regine Normann Nye eventyr 77 1926)
  • motorduren gjør oss søvnige, snart dupper hodene på rekke og rad
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • fyren [klapper] sammen. Han bare knekker i knærne og dupper framover
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • i presens partisipp
     
    [han] satt med knærne bøyd oppunder seg og hodet lett duppende forover
     (Maja Lunde Bienes historie 199 2015)
blunde
; halvsove
; døse
SITATER
  • han blev rød – han hadde duppet
     (Sigrid Undset Jenny 36 1911)
  • en gammel krokrygget kjærring med graat haar [satt] og duppet og duppet med en lang næse
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 120 1917)
  • [de] sat med ryggen mot hverandre i skjæret fra ilden og dormet og duppet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 73 1919)
  • tilslut duppet hun og drømte
     (Peter Egge Hansine Solstad 28 1925)
  • [vi] satt og duppet i hver vår stol
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
UTTRYKK
duppe av
sovne (for en kort stund)
; småsove
; døse
  • [han] ble så trett at han duppet av
     (Farmand 1954/29/17/1)
  • [han] våknet opp etter at han hadde sittet og duppet litt av
     (Dag Solstad T. Singer 146 1999)
  • flere ganger måtte hun ha duppet av, riktignok ikke lenge om gangen
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
  • jeg legger meg på divanen. Dupper av litt
     (Ellen Mari Thelle Bernard banker på 82 2018)
særlig brukt om flytende gjenstand, ofte med adverb som angir retning
 være i bevegelse (opp og ned)
; duve
 | jf. dupp
EKSEMPEL
  • ligge og duppe i vannskorpen
SITATER
  • [noe mørkt] laa og duppede op og ned der oppe paa kollen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 8 1903)
  • slæden duppet op og ned over fonnerne
     (Sigrid Undset Kransen 289 1920)
  • han støttede albuerne paa knærne og halvsov, saa hodet duppede op og ned
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 157)
  • de tre kajakkene duppet opp og ned på bølgene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • en slank daycruiser lå og duppet
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
dyppe
; dukke
EKSEMPEL
  • duppe fingrene i vann
SITAT
  • [hun skulle] ha tat ham og duppet ham under paa yttersiden av holmen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 43 1917)