sig
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; siget, sig 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
siget
ubestemt form flertall
sig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:g]
ETYMOLOGI
til sige
BETYDNING OG BRUK
1
om væske, elv e.l.
det å sige
EKSEMPEL
-
stadig sig av vann
SITAT
-
floden driver dem avsted i et jevnt sig uten stryk
1.1
om f.eks. båt, isberg
det å sige fremover
; være i bevegelse
| jf. også innsig
EKSEMPEL
-
være i sig
SITATER
-
isen kommer i fullt sig syd-sydvestover
-
«Fram» snor sig frem, let paa roret, men tung i siget naar det er nødvendig at ramme [isflakene]
-
«Jelø» hadde for godt sig og tørnet svakt mot båten(Dagbladet 1930/242/1/6)
-
Oddemann og Goggen setter sykla i sig, de kommer langsomt trillende
1.2
overført
UTTRYKK
være i siget
1
være i langsom, men jevn fremgang
-
partiet, laget, firmaet er i siget
2
muntlig
være på sitt beste
; virkelig være i gang
-
når vi [bandet] er i siget, så låter vi fryktelig bra(Telen Pluss 02.02.2017)
2
det å sige
| jf. strømpesig
SITAT
-
med lange skridt og voksent sîg i knærne labbet [han] nedover bakken