Det Norske Akademis Ordbok

"kvie seg"

12 treff

  • meningskorridor

    substantiv (sett av) meninger som er ukontroversielle ...
  • snøfri

    adjektiv fri for snø, som er uten snø ...
  • kryster

    substantiv feig person ...
  • ømme

    verb ynke seg, klage, kjenne (sterk) ulyst ved noe, kvie seg (for å gjøre noe vondt eller brutalt) ...
  • unnse

    verb ha respekt (for), (på grunn av takt, blygsel, finfølelse e.l.) avholde seg (fra)vegre seg ...
  • grøsse

    verb skjelve plutselig, fare sammen av kulde, ubehag eller skrekk, skjelve plutselig, fare sammen av glede, kald, slik at man grøsser jf. grøssen ...
  • syte

    verb ha omsorg for, være bekymret, urolig for, grue, kvie seg, klage, især på en klynkende, selvmedlidende måte ...
  • kvie

    verb klynke, lengte, hige i smerte, føle smerte vike tilbake for å gi seg i kast med noegrue seg for, føle ulyst, ubehag ved ...
  • krympe

    verb bli mindre, trekke seg sammen gjøre mindre, få (tøy, stoff) til å trekke seg sammen (i vask), få (støpegods) til å trekke seg sammen ved a...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt