Det Norske Akademis Ordbok

kryster

kryster 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krysteren, krystere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krysteren
ubestemt form flertall
krystere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry`stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kryster, avledet av kryste; se kryste; jf. dansk dialekt kryste 'skrante', trolig beslektet med gammeldansk kristæ 'kryste, klemme' og med (norsk) dialektalt kreiste seg 'krympe seg, kvie seg', grunnbetydning 'trykke seg sammen'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 feig person
; kujon
SITATER
  • [Olaf] Jeg kan kanske også engang komme på bøffeljagt, onkel. [Hilmar Tønnesen] Vås; slig en kryster, som du
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 160 1877)
  • jeg [er] ikke bange for en smule vind. Det overlader jeg til krysterne
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/27 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • en tapper mand er aldrig i fare, før han møter en kryster
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 197 1915)
  • han var en kryster, vannredd, mørkredd, redd
     (Johan Borgen Lillelord 78 1955)
  • se til å passe jobben din, din vesle kryster, hveser Gabriel
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)