Det Norske Akademis Ordbok

unnse

unnse 
verb
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk (sik) untsēn, (sik) entsēn 'ha ærefrykt for', grunnbetydning trolig 'se bort fra', tilsvarer tysk sich entsehen; se også unnseelse; jf. prefikset unn- og unnselig
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
unnse seg
 foreldet
 ha respekt (for)
; være redd (for)
SITAT
  • en dommer … som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske
     (Luk 18,2; 2011: ikke tok hensyn til)
2 
refleksivt
 
unnse seg
 litterært
 (på grunn av takt, blygsel, finfølelse e.l.) avholde seg (fra)
; sjenere seg (for)
; skamme seg (for)
; føle, ytre ulyst eller uvilje (ved noe frekt, påtrengende, tarvelig e.l.)
EKSEMPEL
  • hun unnser seg ikke for å be om det
SITATER
  • [han] undseer sig ikke for … at lægge mig [Henrik Ibsen] uærlighed tillast!
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 198)
  • undsé sig for at skøje og bry et ordentligt menneske
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 109 1886)
  • tro mig til, jeg har ikke gjort noget, som jeg kan undse mig for
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 256 1914)
  • hun undsaa sig for at be om det
     (Sigrid Undset Husfrue 87 1921)
  • likesindede, som ikke undser sig for at ta det rolig og nyde den herlige solforlatte idé, som kredser om begrepet skygge
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 52 1929)
2.1 
litterært, sjelden
 vegre seg
; kvie seg
SITAT
  • mange hadde tilrådet ham [å hente legen]; men til nu hadde han undset sig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 286)