Det Norske Akademis Ordbok

irriterer

33 treff

  • nysepulver

    substantiv pulver som irriterer nesens slimhinner og fremkaller nysing ...
  • mageslimhinne

    substantiv magesekkens slimhinne ...
  • skolemestertone

    substantiv (belærende) tone (som) hos en skolemester jf. skolemestermine ...
  • vevsvennlig

    adjektiv som ikke irriterer, virker skadelig på vev ...
  • svartspett

    substantiv stor, svart fugl i hakkespettfamilien med rød hette hos hannen og rød bakhodeflekk hos hunnen vitenskapelig navn Dryocopus martius ...
  • kraslete

    adjektiv som irriterer eller klør ...
  • albustøt

    substantiv støt som irriterer albubensnerven, smerte som føles sterkt i øyeblikket, men ikke varer lenge ...
  • stemmebruk

    substantiv (riktig) bruk av taleorganer og åndedrett (under tale og sang) ...
  • høgg

    substantiv lukte/smake høgg ...
  • irritere

    verb virke på (organisme, del av organisme) slik at det oppstår en reaksjon (sårhet, rødhet e.l.), ergresom skaper irritasjon, ergrelse ...
  • bronkial

    adjektiv som hører til eller finnes i bronkiene ...
  • irritament

    substantiv stoff, middel som fremkaller irritasjon, noe som fremkaller følelse eller handling noe som irriterer ...
  • taretråling

    substantiv tråling og ilandføring av tare til industriell bruk ...
  • ampe

    substantiv plage ...
  • smerteimpuls

    substantiv nervesignal som sendes fra en nerve til hjernen og som der tolkes som smerte ...
  • slimhinne

    substantiv fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, f.eks. i luftveier og tarmkanal ...
  • skjønnhetssøvn

    substantiv søvn som virker forskjønnende og foryngende (særlig om søvn før midnatt og om middagssøvn) ...
  • a-endelse

    substantiv endelse på -a (særlig i substantiver, verb og adjektiver på norsk) jf. a-form ...
  • plagsom

    adjektiv som plager, irriterer, som plager, tretter (ved besøk, snakk, anmodninger e.l.) ...
  • ergrelse

    substantiv utilfredshet, misnøye fordi noe (man ikke rår for) går på tverke eller slår feil, noe som irriterer eller fremkaller misnøye ...
  • fortne

    verb gjøre eller bli hurtigere, jf. saktne, gå for fort motsatt sinke ...
  • tidvis

    adverb nå og da, som inntreffer nå og da ...
  • irritant

    substantiv noe som irriterer, virker på organisme slik at det oppstår en reaksjon ...
  • overskrift

    substantiv noe som er skrevet over, ovenfor noe annet, særlig som tittel (over artikkel, kapittel i bok e.l.) ...
  • belastning

    substantiv det å belaste(s), det å anstrenge seg med eller slite på noe ved hyppig eller voldsom bruk jf. belastningsfaktor, fysisk kraft som noe utsettes for ved trykk eller s...
  • rotete

    adjektiv som er full av rot, dårlig disponert som skaper uorden og kaos i sine omgivelsersom er ugrei og forvirret i tanke og tale ...
  • nabo

    substantiv person i forholdet til en som bor i nærmeste hus eller i nærheten, jf. granne, person som står eller sitter i nærheten, jf. sidemann, noe som befinner seg n&...
  • utopi

    substantiv (kunstnerisk, særlig litterær) skildring av sted, land, stat med fullkomment sosialt, rettslig og politisk system, til forskjell fra dystopi, fullkommen tilstand, sæ...
  • beist

    substantiv dyr som er stort for sin art, jf. svinebeist, stykke kveg ...
  • dunke

    verb slå (en eller flere ganger) med eller mot noe hardt, slik at det gir en kraftig lyd, slå kraftig, gi fra seg lyd som ved slag slå, støte kraftig (med noe hard...
  • kjemisk

    adjektiv som gjelder, baserer seg på kjemi, som utnytter kjemiens lover, være kjemisk ren/fri/renset for ...
  • skyld

    substantiv ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom, gjeld jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld, synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse, avgjør...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 33 av 33 totalt