Det Norske Akademis Ordbok

irritant

irritant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; irritanten, irritanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irritanten
ubestemt form flertall
irritanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[irita´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via engelsk substantivert adjektiv irritant, fra latin irritans (genitiv irritantis), presens partisipp av irritare; se irritere; jf. suffikset -ant
BETYDNING OG BRUK
særlig medisin
 noe som irriterer, virker på organisme slik at det oppstår en reaksjon
SITATER
  • enkelte mennesker er overømfintlige overfor en rekke stoffer – irritanter – som de puster inn eller kommer i berøring med
     (Forbrukerrapporten 1984/nr. 7/4)
  • inneklimaproblemer er resultat av en komplisert blandingseksponering for forskjellige typer irritanter og allergener i partikkel-, fiber-, gass- og dampform
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1990/3649)
  • luftrørene hos astmatikere … snører seg sammen når de utsettes for irritanter som kald luft, tobakksrøyk, eksos, parfyme, stekeos og lignende
     (Foreldre & barn 1993/nr. 2/21)
  • bildekunstnere utsettes for kjemiske irritanter som kan føre til reaksjoner fra hud og slimhinner
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1994/3184)