nabo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; naboen, naboer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
naboen
ubestemt form flertall
naboer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na:`bo]
ETYMOLOGI
dansk form nabo, av gammeldansk nabo, tilsvarer norrønt nábúi, grunnbetydning 'person som bor nær'
BETYDNING OG BRUK
1
person i forholdet til en som bor i nærmeste hus eller
i nærheten
| jf. granne
EKSEMPLER
-
være naboer
-
ha gode naboer
-
det var flere kilometer til nærmeste nabo
SITATER
-
han tør ikke for naboerne
-
begravelsen var hjerteskjærende … familie, venner, naboer, skolekamerater, barndomsvenner [deltok]
-
naboers nysgjerrige blikk(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
to naboer hadde barket sammen på grunn av uenighet om snømåking(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
UTTRYKK
ingen har fred lenger enn naboen vil
ordtak
2
person som står eller sitter i nærheten
SITATER
-
da muntrer man sin nabo med et puf
-
man drak med sine naboer og gjenboer| personer som satt ved siden av eller like overfor en ved bordet
3
især som førsteledd i sammensetninger
noe som befinner seg nærmest eller ved siden av
EKSEMPLER
-
Russland, vår store nabo i øst
-
vår nabo, Mars
SITAT
-
det har aldri vært enkelt å være Russlands nabo. Av de fjorten nabolandene er Norge det eneste som de siste fem hundre årene hverken har vært i krig med eller blitt invadert av Russland(Erika Fatland Grensen 26 2017)