Det Norske Akademis Ordbok

fortne

fortne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortnet, fortnet, fortning
preteritum
fortnet
perfektum partisipp
fortnet
verbalsubstantiv
fortning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fo`rtnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fort; jf. forte
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre eller bli hurtigere
 | jf. saktne
SITATER
  • takten fortnet som dansen skred
     (Regine Normann Dengang – 210 1912)
  • han fortnede sine skridt og gik forbi dem
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 226)
  • det kunne ikke falle ham inn å stille salonguret tilbake når det har fortnet ti minutter, og det irriterer ham grenseløst at fru Mathilde gjør det
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 19 1986)
2 
om ur, også brukt refleksivt
 gå for fort
 | motsatt sinke
SITATER
  • hver lørdag trak han otte og tyve gamle klokker paa sin slegts gaard; resten av uken førte han bok over dem, som sinket og dem, som fortnet
     (Nini Roll Anker Fru Castrups datter 24 1918)
  • vi konstaterte at den [dvs. klokken] gikk for fort, men hvor meget den vilde fortne hver enkelt dag i uken, lot sig ikke beregne
     (Helge Ingstad Pelsjegerliv blandt Nord-Kanadas indianere 55 1931)
  • redselen for at [klokken] har saktnet eller fortnet sig
     (Dagbladet 07.12.1933/8)