Det Norske Akademis Ordbok

hellende

24 treff

  • flålendt

    adjektiv svakt hellende jf. flatlendt ...
  • slepsjakt

    substantiv svakt hellende sjakt ...
  • marald

    substantiv marbakke ...
  • sla

    adjektiv svakt hellende jf. slalåm ...
  • skottrenne

    substantiv skrått hellende tømmerrenne, åpning i dam for fløtningstømmer ...
  • jordglidning

    substantiv (langsom) glidning av (finkornet) jord i hellende terreng ...
  • sidegli

    verb det å gli til siden, jf. side, dale sidelengs i skrå, hellende stilling ...
  • skred

    adjektiv hellende ...
  • myrsig

    substantiv (lite, hellende) myrdrag som det siger vann fra ...
  • skråskrift

    substantiv skrå, hellende håndskrift til forskjell fra steilskrift ...
  • langbratt

    adjektiv svakt, langsomt hellende ...
  • bakkeskråning

    substantiv jevnt hellende bakke ...
  • hall

    substantiv hellende stilling, helling i terrenget ...
  • meander

    substantiv bue- eller halvsirkelformet buktning som utvikles i vannløp over flat eller svakt hellende grunn, jf. serpentin, enkelt geometrisk ornament (av rette linjer som går i vi...
  • skråning

    substantiv skrå retning, stilling, skrånende, hellende flate jf. bakkeskråning, fjellskråning ...
  • skjevhet

    substantiv det å være skjev, jf. ryggradsskjevhet, skjevhals, skjevt punkt, skjev side i fremstilling, oppfatning e.l. ...
  • renommé

    substantiv rykte, godt renommé ...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • slagside

    substantiv hellende posisjon hos et fartøy i vannet, f.eks. på grunn av ujevn vektfordeling (av last), lekkasje e.l., helning i én retning ...
  • hell

    substantiv det å skråne, helle, skrånende flate i terrengetbratt fjellskråning, fjellside jf. bakkehell, solhell ...
  • skrå

    adjektiv som danner en spiss vinkel med en (tenkt) linje eller flate, som har skråtak ...
  • strøk

    substantiv det å stryke(s) med hånden, det å stryke, strykende bevegelse med pensel eller kost, bevegelse med buen (for å frembringe tone) på strykeeinstrument, det...
  • tårn

    substantiv byggverk med stor høyde i forhold til grunnflaten, som selvstendig bygning eller som del av annen bygning, klokketårn (på kirke eller som frittstående bygning...
  • fold

    substantiv bølgelignende ujevnhet på en myk og bøyelig overflate, f.eks. hud, tøy, papir, innbøyd, sammenbøyd stykke, del av noe, skjult, bortgjemt sted,...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt