meander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; meanderen, meandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meanderen
ubestemt form flertall
meandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mea´ndər]
ETYMOLOGI
via latin maeander, fra gresk maiandros, etter Maiandros, navn på elv (nå Büyük Menderes) i det nåværende
Tyrkia
BETYDNING OG BRUK
1
geografi
bue- eller halvsirkelformet buktning som utvikles i vannløp
over flat eller svakt hellende grunn
| jf. serpentin
SITAT
-
gjennom Groruddalen har elven [Alna] flere steder, særlig i Smalvolldalen, mange buktninger (meandre)(Oslo byleksikon (2010) 49)
2
kunsthistorie
enkelt geometrisk ornament (av rette linjer som går i
vinkel ut og inn)
SITAT
-
veggteppene i rødt, grønt og gult med meandere og andre mønstre